Først litt mer drivstoff.
Jeg leide en scooter i dag. Jeg måtte se meg litt om på Koh Lanta. Det kombinerer jeg gjerne med geocaching. Svært ofte kommer jeg da til spesielle steder eller får spesielle opplevelser. Jeg satte kursen sørover med fyret på sørspissen som et mål. Men først hadde jeg plottet inn en geocache.
GPSen fortalte meg etter noen kilometer at jeg skulle til venstre, vekk fra stranden og opp en bratt bakke. Det så ikke særlig spennende ut. Men et par hundre meter oppe i bakken kom jeg til et feriekompleks. Jeg parkerte utenfor. Straks ble jeg mottatt av en hyggelig mann. Vi la ganske snart over til norsk. For han var fra Oslo. Og det viste seg snart at han var deleier av dette stedet og bodde her 6 måneder i året.
Jeg tok meg en runde for å se på anlegget. Det var flott. Små hus med rom og leiligheter, pent beplantet, gangveier og et lite basseng. Og utsikten var upåklagelig, mot strender og hav.
Tilbake i resepsjonsområdet traff jeg igjen verten og et par andre norske turister. Han visste selvfølgelig om geocachen og hadde skjønt at denne plastikkboksen bak skiltet bidro til å trekke folk til stedet. En rød forfriskning ble raskt servert meg.
De andre hadde også hørt om geocaching og hadde vært med på det sammen med en som hadde dette som viktigste oppgave ute på reiser. Det var moro sa de. De var selv ikke geocachere. Men damen kjente en som hadde holdt på lenge med dette. Hydrah – var stikkordet. Ja da skjønte jeg at noe svært overraskende og morsomt var på gang. Det viste seg at hun, Tone, var kollega med min cachevenn i Mo i Rana. Det ble tatt bilde, og damen hjemme på jobben fikk seg en liten hilsen fra Koh Lanta.
Mango and Sticky Rice
Etter å ha besøkt nasjonalparken på sørspissen måtte jeg ha noe å spise. Vanskelig å unngå noen matbilder når en er i Thailand. Dette var en herlig liten lunsj med utsikt over Kan Thiang Beach.